Folk som vet alt

Jeg traff ham på butikken i går. Jeg gikk omveier imellom hyllene for å unngå ham. Så alle veier enn dit han sto. Kom heim og har siden hatt en rar følelse i magen...IGJEN.

Så rart som det enn høres ut, kjenner jeg på savnet, tårer som presses på, usikkerheten, tomheten, tristheten..........også kom tvilen igjen. Gjorde jeg det rette? Er han virkelig så ille som jeg vil ha han til? Kanskje jeg innbilte meg ting. Kanskje jeg overreagerte. Kanskje jeg er pyskopaten. Kanskje jeg er den som virkelig har ødelagt vår familie, våre barns fremtid, og lagt hans liv i grus. Mulig jeg er sånn som de sier, de som sender meg stygge blikk.

For så han ikke veldig stakkarslig ut der han sto, der han gikk alene og handlet inn mat til bare seg selv? Jeg tror han har gått ned noen kilo, han så fryktelig tynn ut.

Det er rart, inni meg en plass elsker jeg ham fremdeles. Er det mulig? Denne mannen som har frarøvet meg 18 år av mitt liv, ranet meg for selvtillit og selvfølelse, forandret meg fra å være en livsglad ung jente til en usikker og utrygg middelaldrende kvinne. Mannen som utøvde vold mot meg og mine to barn. Mannen som stadig kritiserte meg for alt og fikk meg til å føle meg så uelsket som overhodet mulig. Og jeg, ja, jeg er fremdeles full av følelser for ham.

Han har stevnet meg for retten. Stevnet meg for retten for å nekte ham samvær med barna hans. Han sier jeg instruerer barna til å ikke vil være sammens med ham. Jeg dikter opp historier, jeg lager scener, jeg prøver å ødelegge hans omdømmet.

Han forteller velvillig sin versjon til alle som vil høre på. Jeg er nå på bygda den fæle megga som nekter eksen sin å treffe barna. Jeg bruker barna som maktmiddel og tenker ikke på barnas beste. Jeg bruker barna for å få økonomisk støtte.

Jeg vet ikke om jeg er iferd med å bli paranoid, men jeg kjenner folks blikk i nakken når jeg går forbi dem. Jeg hører dem hviskre. Jeg merker dem stirrer. Noen tvinger frem et smil, men smilet når liksom ikke øynene.

Hva vet de? Hva vet de om den 18års helvete jeg har vært igjennom`? Hva vet de om all kritikk og nedverdigelser jeg har måtte tåle i alle disse årenè? Hva vet de om hvordan jeg har måtte takle alle latterliggjøringene, alle gangene jeg er blitt kjeftet på for bagatellene, alle urimeligheter jeg har måtte møte? Hva vet de om da jeg fikk et nervesammenbrudd pga hjemmesituasjon som førte til at jeg ikke klarte jobben min mer og ble langtidssykemeldt? Og slagene? Truslene?

Hva vet de om hva barna mine har vært igjennom? Og ikke minst, hva vet de om at det faktisk er barna som nekter å treffe faren fordi de er livredde? At jeg hadde et barn på 12 år som ikke ville leve mer på grunn av farens konstante sinneutbrudd.

Alle mine forsøk på å normalisere forholdet med far og barn har mislyktes. Jeg har utarbeidet midlertidig samværsplan, jeg har foreslått kontakt via tlf og sms, jeg har foreslått og hjulpet til med bursdagsgave, farsdagsgave og julegaver. Betyr ikke alt det noe? Hva gjorde far?

Hva vet folk om at jeg får økonomisk støtte? Fordi far nekter å skrive under på adresseendring til barna, får jeg ikke søke dobbelbarnetrygd.

Fordi far nekter å dele på utgiftene, har jeg hatt økonomisk byrde til barna helt alene nå i et helt år. Tannregulering, linser, briller og til og med konfirmasjon har jeg måtte betale alene.

Hvorfor tror folk automatisk at når en foreldre blir alene så betyr det penger i sekken? Ja, jeg har søkt NAV om  hjelp til å innhent bidrag, Jeg måtte jo det, skal jeg og barna klare oss,  men far er selvfølgelig på offensiven og antydet at opplysningene jeg oppga var falske, og dermed ble det en lang prosess for å skaffe diverse papirer og dokumenter for å bevise det motsatte.

Han nekter også å gjøre opp det økonomiske oss imellom. Huset som jeg har vært med og betalt i 18 år, med mine hardt opptjente penger, må jeg sannsynligvis se langt etter. Fordi huset står i hans navn, og han nekter for at jeg har vært med og betalt. I bankutskriftene står det svart på hvitt hva pengene mine er gått til, snekkere, bygningsmateriell, huslån.......hva nytter det? Jeg må ha en knakende god advokat skal jeg klare å krangle meg tilbake en brøkdel av dem.

Så kan de evigkloke sambygdingene sier hva de vil om at mor nekter far samvær på grunn av økonomiske grunner, hun ruinerer ham, ødelegger han........lyver, manipulerer, ..........men hva vet de av den sanne historien?

INGENTING!!!!!!!!

Jeg ber om at folk som leser dette innlegget, SPRE kunnskapen. Del innlegget, del linker av ulik info om vold i nære relasjoner, opplys folk, hjelp til å få slutt på at voldsutøvere bruker andre til sin forlengende arm for å skade ofrene sine ytterligere.  Folk må lære seg at det er alltid flere sider til en historie, og de aller fleste som rømmer fra et voldelig forhold, har en god grunn til det. Og økonomiske fordeler er ikke det første de tenker på.

 Ja, det er de som utnytter og lyver, det er helt sikkert,  men dere må slutte å skjære alle over en kam. Dere må slutte å mene noe før dere virkelig vet hva det gjelder. Det er faktisk de som er ofre opp i alt dette, ordentlige ofre. Ofre som trenger hjelp og støtte for å komme seg videre i livet. Ettervirkningen etter et langt liv med vold er mer omfattende enn å bare komme seg vekk. Det tar tid, lang tid,  å bygge seg opp igjen. Noen klarer det aldri.  Og disse må slippe å føle seg utstøtt og uglesett bare fordi de søker seg vekk fra en voldelig hverdag, fordi de har et ønske om et bedre liv.

Jeg har ikke forlatt denne mannen med hensikt å ødelegge ham. Jeg bryr meg om ham fremdeles, utrolig nok. Men jeg nekter å la ham utslette meg og mine barn. Jeg nekter å la han behandle meg på så respektløs vis lengre. Jeg nekter å godta konstant kritikk, bli lattergjort, motta trusler, slag, ørefik. Jeg nekter å se mine barn lide under det samme. Jeg nekter å gå på nåler for resten av mitt liv.

Fatter dere det?

 

#pykisk vold  #fysisk vold  #vold i nære relasjoner  #laten vold #famlievold  #psykopat #bygdesladder #bygdedyr #flying monkeys #samlivsbrudd #makt #slag #lattergjøring #ørefik

 

2 kommentarer

Lena Therese

21.02.2017 kl.16:01

Blir både sint og lei meg når jeg leser dette :(

Problemet er jo at du ble så vant til dette, og trodde det var greit, og følelsene er noe man ikke kan styre. Men du må prøve å slå vekk disse tankene om at du har gjort feil valg.

Det å forlate denne mannen er det beste valget du har tatt!

Ingen fortjener å bli behandlet på denne måten. Og hvis han har skadet dine barn syns jeg ikke han skal få se de heller, hva andre mener og tro spiller ingen rolle. det viktigste er og ha seg selv kjær, og holde barna trygge. Om de blir skadet av far er dette noe som setter psykisk skade hos dem også, mer enn å ikke få se far.

shuilinglee

21.02.2017 kl.17:04

Lena Therese: Jeg tviholder på nettopp den tanken, at det er tross alt for å verne barna mine og meg selv fra utslettelse av oss selv. Men innimellom sniker disse fæle tanka inni hodet mitt og jeg blir fryktelig usikker.

Skriv en ny kommentar

shuilinglee

shuilinglee

43, Bodø

Jeg er en kvinne som har levd halve livet med vold på nært hold. Den som utøvde vold mot meg og mine barn var den som sto oss nærmest. Men det som til slutt sviktet oss mest og såret oss dypest, var alle de i famiien som visste, men ikke gjorde noe for å stoppe det.

Kategorier

Arkiv

hits