Konfirmasjon med komplikasjon

Enkelte dager føler man seg sterkere til sinns, som om man klarer å takle all verdens motgang. I dag er det en slik dag. Det er flott vintervær ute, og jeg har nettopp gått en lang og lengre tur med hunden. Jeg sitter ned og jobber med konfirmasjonstalen til jenta mi. Jeg roser henne opp i sky for alle de gode kvalitetene som hun innehar. Ja, for det har hun fortjent.

Jeg har gruet meg sånn til denne konfirmasjonen. I utgangspunkt skulle dette være noe som begge foreldrene skal være med på å utarbeide. Men han har ikke visst interesse, ikke bidratt økonomisk.....Konfirmasjonskurs har jeg betalt alene, jeg har kjørt henne til alle kurskveldene.

Har lenger lurt på hva jeg skal gjøre. Å ha separerte konfirmasjoner blir jo ikke rett, dessuten vil det gi hans familie enda en grunn til å snakke. Å invitere ham til å delta.....ja, det går jo ikke, vi har ikke vært på talefot annet enn til møter på offentlige kontorer, han har ikke kontakt med døtrene, han nekter å betale, hvordan skal det gå?

Jeg bestemte meg en dag i forrige måneden at jeg og dattera mi skal arrangere festen alene. Vi skal invitere han og hans side av familie, men forbeholde oss retten til å gjøre ting slik vi ønsker. Hvis jeg skal være alene om den økonomiske byrden, så er det da bare rett og rimelig at jeg lager festen slik jeg og min datter ønsker. Jeg ekskluderer ham ikke, jeg inviterer han og hans familie, på invitasjon står det at de som ønsker å bidra med sang eller taler kan gi beskjed på forhånd.

Han kommer nok til å finne grunn til å protestere, og sier at jeg ikke involverer ham. Men, det er min datters dag. Det er en dag for henne. Hun har bestemt det meste fra A til Å, og jeg betaler. Jeg skriver sanger og taler jeg vil ha med. Han kan gjøre det samme.  Dette fremfor å foreslå at vi skal ha to ulike konfirmasjonsfest på grunn av konflikt. Han kan jo selvfølgelig fremdeles arrangere en konfirmasjonsfest for seg hvis han ønsker. Jeg inviterer allikevel han og hans familie i min.

Synes dere det høres ut som en ok løsning?

 

#konfirmasjon #konfliktfylt #fest #taler

2 kommentarer

Apelone

20.02.2017 kl.15:03

Hei

Jeg synes du skal gjøre det som føles rett ut for deg og din datter. Jeg har selv hatt to konfirmasjoner der det har vært ulike grunner til at fedrene ikke har deltatt så mye i livet til barna. Den første gruet vi oss mye til og konfirmanten truet selv med å gå med kniv på innerlommen hvis faren skulle finne på noe tull. Det ordnet seg faren hjalp mye til på selve dagen og dagen før kom han og betalte kontant halve utgiftene jeg hadde hatt i denne anledningen. Det hadde jeg aldri trodd. Det ble en perfekt dag...

Den andre konfirmasjonen jeg hadde deltok ikke faren verken i planlegging eller penger. Han sa bare hvem vi skulle invitere fra hans familie. Fanfaren holdt en tale som rakket ned på meg som mor, og hele stemningen var og ta og føle på. folk fra fars side gikk før selskapet var ferdig. Faren ble mer og mer dopa jo flere minutter det gikk og hadde vel 100 turer ut på do.

Lykke til håper det blir en vellykket dag som vi fikk for min førstefødte

shuilinglee

20.02.2017 kl.15:21

Apelone: uff, at noen kan utnytte en konfirmasjon til å rakke ned på noen er jo helt håreisende. Det er barnet som skal stå i sentrum denne dagen. Stakkars deg:(

Skriv en ny kommentar

shuilinglee

shuilinglee

43, Bodø

Jeg er en kvinne som har levd halve livet med vold på nært hold. Den som utøvde vold mot meg og mine barn var den som sto oss nærmest. Men det som til slutt sviktet oss mest og såret oss dypest, var alle de i famiien som visste, men ikke gjorde noe for å stoppe det.

Kategorier

Arkiv

hits